Logo - Norsk forening for cystisk fibrose
Stortinget

CF i Stortingets spørretime


interessepolitikk, behandling
29.05.2014

Onsdag 28. mai ble CF og årsaksbehandlende medisiner tatt opp i Stortinget i en spørretimerunde mellom Arbeiderpartiets helsepolitiske representant Torgeir Micaelsen og helseminister Bent Høie fra Høyre. Foto: Alexander Ottesen, Flickr.

 

Spørsmål og svar-utvekslingen kan leses nedenfor eller på Stortingets nettsider.

 

Positivt svar, gjennomføring må drøftes nærmere

NFCF mener helseminister Høie gir positivt svar på Micaelsens spørsmål, men at det er en del uklarheter i forhold til gjennomføring. NFCFs arbeidsgruppe følger utviklingen aktivt fra dag til dag, og jobber fortløpende med saken gjennom ukentlige møter.

 

 

Stortingets spørretime onsdag 28. mai 2014, Spørsmål 7: CF og årsaksbehandlende medisiner

Torgeir Micaelsen (A) [11:51:57]: «Cystisk fibrose er en alvorlig arvelig sykdom. Medisinsk utvikling gir bedre diagnoser, behandling og overlevelse. Nye legemidler er svært dyre.

Vil statsråden vurdere å ta initiativ overfor Stortinget til å bevilge ekstra midler til et prosjekt som inkluderer aktuelle norske barn, slik at de kan få legemiddelet og vi samtidig får mer kunnskap, og vil statsråden følge opp forrige helseministers arbeid for å få på plass internasjonalt og nordisk samarbeid med hensyn til akseptable priser på nødvendige legemidler?»

Statsråd Bent Høie [11:52:32]: Cystisk fibrose er en meget alvorlig sykdom som fører til redusert livskvalitet og tapte leveår. Legemidler til behandling av cystisk fibrose kan i dag refunderes på blå resept – enten via forhåndsgodkjent refusjon eller etter søknad til HELFO.

I 2012 kom det et nytt legemiddel til behandling av denne sykdommen. Dette legemidlet er godkjent til behandling av pasienter fra seks år, som har en bestemt mutasjon av denne sykdommen. Det gjøres i dag ingen vurdering av kostnadseffektivitet når søknader om individuell refusjon behandles, men dette er for tiden til vurdering i departementet. Det betyr at alle som har søkt om individuell refusjon og som har denne mutasjonen i dag, har fått dette legemidlet refundert. Legemidlet skal tas hele livet i tillegg til annen behandling, og koster om lag 2,5 mill. kr per pasient per år.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har, som ledd i en diskusjon rundt prioriteringene av sjeldne sykdommer, vurdert helseeffekten av Kalydeco opp mot kostnadene. Flertallet konkluderte med at nytten ikke står i rimelig forhold til kostnadene. Rådet ønsker at Norheim-utvalget, som nå vurderer prioriteringskriteriene på nytt, drøfter hvor stor avstand det kan være mellom den helsegevinsten som oppstår hos en pasientgruppe som tar i bruk metodene og det helsetapet som påføres andre pasientgrupper. Det er for tidlig å si noe om utfallet av deres arbeid.

Innenfor dagens system har vi ikke mulighet til å forhandle om prisen, men jeg kommer til å fortsette arbeidet som forrige helseminister tok initiativ til, og vil diskutere problemstillingene med mine nordiske kollegaer på ministerrådsmøte i Reykjavik i juni.

Torgeir Micaelsen (A) [11:54:11]: Slik jeg oppfatter helseministeren, er løsningen for dem som trenger dette spesielle medikamentet, å søke HELFO individuelt for å få finansiering av en medisin som helsedirektøren og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har gått imot. Jeg antar at det da dreier seg om en ordning for individuell refusjon. Det er for så vidt positivt at det skaffes finansiering av medisinen for dem som trenger det, men jeg mener at denne saken, i stedet for å bli ordnet på denne måten, burde vært lagt fram for Stortinget, slik man f.eks. har gjort med spesielle tilfeller før – bl.a. når det gjaldt en spesiell medisin mot føflekkreft. Spesielt mener jeg dette fordi helseministeren tidligere har hatt ganske klare meninger om denne måten å løse det på, nemlig den individuelle refusjonen. Da kan det sies å være de mest ressurssterke som får medisinen, eller at man er avhengig av en lege som må overprøve noen faglige råd for å få tilgang på medisinen.

Jeg gjentar spørsmålet: Ville det ikke vært bedre å involvere Stortinget gjennom et direkte prosjekt med egne penger, f.eks. omtalt i revidert nasjonalbudsjett eller neste års statsbudsjett?

Statsråd Bent Høie [11:55:20]: Nei, det vil ikke være nødvendig når det gjelder dette legemidlet. De pasientene som har behov for dette legemidlet og som har den medisinske indikasjonen eller den mutasjonen av denne sykdommen som gjør at de har behov for dette konkrete legemidlet, vil få legemidlet gjennom at deres lege søker om legemidlet. Det er en ordning som når det gjelder så små pasientgrupper og så kostbare medisiner der det er så tydelig medisinsk indikasjon, er en ordning som fungerer. Derfor er det ikke noen grunn til å fremme dette som en egen sak for Stortinget.

Så er det også viktig å si at den gangen den forrige helseminister la fram en sak for Stortinget gjorde det knyttet til et konkret legemiddel for føflekkreft, var det en situasjon der det ikke var etablert noe beslutningssystem for nye kostbare metoder i spesialisthelsetjenesten. Det beslutningssystemet er nå etablert, og det betyr at en er i en helt annen situasjon enn den uklare situasjonen som en var i i fjor da en fikk ulike råd, ulike beslutninger og egentlig ikke hadde noe beslutningssystem for å innføre nye metoder.

Torgeir Micaelsen (A) [11:56:24]: Jeg takker for svaret, men jeg må bare forsikre meg om følgende: Kan helseministeren svare på om han, siden det er skapt uklarhet rundt denne saken om tilgang til disse medikamentene, garantere at alle cystisk fibrose-pasienter, som kan ha nytte av medisinen, vil få innvilget individuell refusjon? Hvordan vil han eventuelt kommunisere denne nyheten til alle aktuelle leger og til HELFO for å sikre at de følger helseministerens instruks i saken, eller garanti, og ikke de anbefalingene eller rådene som per dags dato gjelder? Jeg tror nesten jeg må spørre om helseministeren kan garantere dette.

Statsråd Bent Høie [11:57:11]: Jeg uttalte meg om denne saken til TV 2 i forrige uke, og da tror jeg jeg oppklarte de misforståelsene som var skapt gjennom TV 2s nyhetssendinger om at dette var en medisin som ikke var tilgjengelig for norske pasienter. Jeg oppfatter ikke at dette er et reelt problem så lenge ikke en eneste pasient, som har indikasjon for å få denne medisinen, har fått avslag på refusjon av medisinen. Det betyr at på samme måten som til nå, er det sånn at de pasientene som har indikasjoner for å få denne medisinen og legen søker om å få den refundert, har til nå fått refusjon. Det har ingen betydning for prioriteringsutvalgets beslutning og for saksbehandlingen av disse sakene. De skal saksbehandles etter det samme regelverket.

Så vet representanten Micaelsen like godt som meg at det er ikke helseministeren som saksbehandler disse individuelle refusjonene. Det vil være en medisinsk indikasjon at en har denne mutasjonen, at en tilhører den pasientgruppen som skal ha dette legemidlet, som vil være grunnlaget for at en får refusjon. Og tilfredsstiller en de kriteriene, finnes det ikke noen eksempler på at en ikke har fått refusjon, og det er ingen grunn til at det skal endre seg framover, heller.

 

Se også

 

 


Chiesi Pharma Norsk senter for cystisk fibrose Organdonasjon Stiftelsen Dam

Tilbake til toppen